Alder og kjønn.

 

Kvinner rammes 5 ganger så ofte som menn. Median alder 47 år med topp mellom 20 og 30 års alder [3]. ACNES forekommer og hos barn, ungdom og godt voksne personer [1,4].

 

Ukjent årsak for ACNES

 

Opp til 20% av de som får diagnosen har hatt operasjon på abdomen eller annen skade som har muligens utløst tilstanden og 10% er kvinner som opplever debut av smerter ved eller etter svangerskap [1,4, 5]. Pekt har vært på at høy frekvens hos unge damer kan ha med hormonelle forandringer å gjøre og det er beskrevet tilfeller hvor ACNES oppstår i forbindelse med oppstart av p-pille [6]. Noen studier har pekt på mulig virus infeksjon som grunn for tilstanden [1]

​

Smerter

 

Pasienter med ACNES kan oppleve smertene både akutt og kronisk. Smertens kvalitet kan variere. Vanligvis vil pasienten rapportere lokaliserte smerter på en side, men det kan også forekomme utstrålende smerter langs nervens forløp fra ryggen. Smerten kan være lokalisert til en nerve eller gå over flere nivåer og på en eller begge sider av midtlinjen og kan også gi smerter mot lyske og skritt.

 

Forandring i sensibilitet

 

Pasienter kan ha for mye sensitivitet i huden i affektert område, hvor løst sittende klær kan irritere. Det kan og være omvendt at sensibilitet er redusert og pasienten kjenner nummenhet i området.  Ofte blir smertene provosert ved aktivitet og det å ligge stille kan være beste måten å være for å redusere smerter. Smertene ligger hyppigst på høyre side (4:1) og oftes i nivå neden for navle [5].

​

Symptomer fra fordøyelsen

​

Det er ikke uvanlig at pasienter med ACNES har symptomer fra tarmer det som kalles for pseudovisceral symptomer. Dette kan innebære kvalme, oppblåsthet, luftplager, nedsatt matlyst, vekttap og forandring i avføringsmønster [1]. Ut i fra pseudoviesceral symptomer er det forståelig at pasienter ofte har vært igjennom flere forskjellige undersøkelser med fokus på fordøyelses systemet. 

Økt svette og svimmelhet har vært beskrevet i ca 50% tilfelle i 2 forskjellige pasientgrupper [1]

 

Bildediagnostikk

​

Utredning med CT, MR eller ultralyd er brukt til å utelukke andre årsaker for smerter [1].

 

Diagnosen

​

Første som trenges for å komme til denne diagnosen er mistanke om den. Med klinisk undersøkelse leter behandler etter tegn om hvor smerter ligger,  i bukvegg eller inne i bukhulen. 

 

Ultralyd ved undersøkelse. 

​

For en mer sikker diagnose anbefales klinisk undersøkelse av en spesialist med muligheter for ultralydveiledet injeksjon av lokalbedøvelse [8]. Nervene er små og kan være vanskelig å oppdage på ultralyd, men ved bruk av doppler kan man identifisere de gjennomgående blodkarene i bukveggen og da vet vi at nerven følger disse. Ultralydveiledning sørger for at man får levert injeksjonen på riktig sted. Smertelindring etter lokalbedøvelse vil øke sannsynligheten for ACNES diagnose. For en del pasienter vil en lokalbedøvelse gi smertelindring lengre tid enn lokalbedøvelsens virketid [5,8]. Det har vært satt frem hypoteser som går på at langvarig effekt av bedøvelse har med volume på væsken å gjøre det som kalles hydrodisseksjon. Det betyr at væskevolumet som er sprøytet inn kan lage rom for nerven som ellers ligger i klem og på den måte åpne opp det trange romet som den ligger i. Dette har vært avvist med studie hvor det er påvist at at virkningen har med selve Lidocain å gjøre men ikke med væskevolum [6,9]. Gjentatte injeksjoner (med 1-2 ukers mellomrom) har vært anbefalt ved flere nerverelaterte forstyrrelser i perifer vev og med det har en oppnådd bedring på opp til 20 % av pasienter [6]. 

​

Referanser:

1)  M. R. Scheltinga, R. M. Roumen. Anterior cutaneous nerve entrapment syndrome (ACNES). Review. Hernia (2018) 22:507–516

 

2). van Assen T, Brouns JAGM, Scheltinga MR, Roumen RM (2015) Incidence of abdominal pain due to the anterior cutaneous nerve entrapment syndrome in an emergency department. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 23:19.

 

3)  van Assen T, Boelens OB, van Eerten PV, Perquin C, Scheltinga MR, Roumen RM (2015) Long-term success rates after an anterior neurectomy in patients with an abdominal cutaneous nerve entrapment syndrome. Surgery 157(1):137–143

 

4) Scheltinga MR, Boelens OB, Ten Tjon A (2011) WE, Roumen RM. Surgery for refractory anterior cutaneous nerve entrapment syndrome (ACNES) in children. J Pediatr Surg 46(4):699–703

 

5) Boelens OB, Scheltinga MR, Houterman S, Roumen RM (2011) Management of anterior cutaneous nerve entrapment syndrome in a cohort of 139 patients. Ann Surg 254(6):1054–1058

​

6) Daisuke Omura, Mikako Obika, Masaya Iwamuro, Satoko Nagao, Takahiro Nada, Takashi Matsuzaki, Yoshitaka Kondo and Fumio Otsuka Anterior Cutaneous Nerve Entrapment Syndrome Possibly Triggered by Oral Contraceptives. Intern Med 58:1507-1509, 2019

​

7) Boelens OB, Scheltinga MR, Houterman S, Roumen RM (2013) Randomized clinical trial of trigger point infiltration with lidocaine to diagnose anterior cutaneous nerve entrapment syndrome. Br J Surg 100(2):217–221

8) Sven Weum, Louis de Weerd. Perforator-guided drug injection in the treatment of abdominal wall pain. Pain Med. 2016 Jul;17(7):1229-32.

​